I går var vi på besøk til Jan Olsen. Vi ble hentet av en av hans kamerater. Vi måtte løpe over gatene som var oversvømt av vann, og i løpet av de første 2 minuttene var vi kliss klass våte. Vi fikk tak i en taxi, og ble kjørt til utsiden av Havana. Det regnet så mye at det føltes noen ganger som om at bilen skulle flyte! Haha
Og det er ikke kult å kjøre bil på Cuba når det regner for mange har ikke vinduer i bilene, så der regner inn...
Vel fremme, kliss våte og litt kalde ble vi møtt av en smørblid Jan Olsen som tok oss vel imot. Vi ble vist rundt der hvor han har sin base og hvor han arbeider fra. Fikk snakket mye og forklart hvordan det han holder på med fungerer. Det var virkelig spennende å høre! Han gjør en fantastisk jobb, og man kan virkelig se hvor glade menneskene her er i ham, og ser forstår jeg godt!
Han fortalte blant annet at han aldri hadde sett så mye vann i løpet av alle årene han hadde vært på Cuba!!!
Etter en stund kjørte vi til huset hans for å se, han leide et rom i et fint hus helt nede med sjøen. Kan bare forestille meg hvordan det er når det er sol og fint vær!!!
Så tok vi turen til en skole. Her fikk vi en uoffisiell rundtur blant klassene. Alle barna er så sinnsykt søte!! Her satt de alle i skoleuniform og kikket på oss når vi kom inn. Det var rimelig kaldt så de fleste hadde ekstra tøy på seg, men ikke alle, for det er ikke alle barna som har foreldre med penger nok til å kjøpe tøy. Alle elevene var heller ikke på skolen på grunn av regnet. Cuba stopper litt opp når det regner, for de har ikke råd til regntøy og støvler, og transport til skolen. Så mange elever var hjemme.
Vi fikk se forskjellige klasserom, og de var alle i dårlig forfatning. De har ikke vinduer, det lekker fra taket og de har bare noen dårlige pinnestoler å sitte på. Virkelig ikke det vi er vandt til!
En positiv ting er at de får alle mat på skolen. Maten så langt fra god ut, og det var heller ikke mye, men for noen av barna er det redningen så de ikke må gå sultne hver dag. Skolen er gratis, så alle barn går på skolen.
Det var virkelig en tankevekker å se, og jeg er evig takknemlig for at vi fikk være med. Vi fra Norge er så sinnsykt bortskjemte, og aner ikke hvor godt vi har det.
Så jeg anbefaler alle som kan, å donere vekk gammelt tøy, sko og leker i stede for å kaste det! Det å se hvor glade barna blir for det lille de får, er priceless! Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor godt det føles å se hvor lykkelige de blir for småting.
Jan Olsen vet også akkurat hvem som har hvem sin sykkel, så han pekte stadig ut folk med sykkel og fortalte hvem den tilhørte hjemme i Norge!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar