¡Buenos Dias!

Jauda, jeg gjør et forsøk på å skrive spansk. Syns det er rimelig morsomt. Prøver virkelig å plukke opp et par gloser innimellom, men det er ikke så lett. Har lært å si: un pekito keso. Tipper stavelser er helt feil, men det skal visst bety "bare litt ost". Cubaner er nemlig veldig glade i ost, så dersom man bestiller noe med ost på, kan du banne på at det er en halv kilo du får servert. Og når man er så kresen som jeg er, og kun spiser Norvegia, er ikke all mat like godt. De har stort sett bare ost og ost og skinke sandwicher til lunsj... Så kan ikke skryte av at lunsjene har vært så gode, og jeg har allerede skippet et par av dem.

Tenkte ellers å dele noen fun facts om Cuba. Jeg kan faktisk anbefale å reise til Cuba på det sterkeste. Jeg skal vel innrømme at jeg allerede er litt forelsket i Cuba, og tipper at det ikke er siste gang jeg reiser hit. Det eneste som er synd er at ting er på forandringens vei, og de blir stadig mer moderne med tiden... Men for all del, jeg er lykkelig på deres vegne, for de fortjener å komme litt mer up-to-date enn hva de er nå. 

Kan som første funfact nevne doene igjen. I våres gruppe er frustrasjonen over do situasjonen et konstant diskusjonstema. Og man kan virkelig se i ansiktet på folk om doene er ok eller ikke når de kommer ut derfra. For vi har vært på rimelig mange dårlige, og for dem som synes det blir litt for mye info, men om man er rammet av prestasjonsangst når det kommer til doer, så er ikke Cuba stedet for å bli kvitt dette... 

Ellers kan jeg nevne at de ikke har vinduer i husene. Kun hull i veggene med en slags persienne foran. Man kan få mere fengselsstraff for å drepe en ku enn å drepe et menneske. De har fortsatt matrasjoner her, så de får kun en viss mengde ris, salt og sukker i løpet av en måned. Det er kun barn opp til 4 år som får melk til å drikke, de får yoghurt fra de er 4-14 år, og etter dette får de så og si ikke noen melkeprodukter. De spiser ris og bønner HVER eneste dag. 

Che Guevara er nasjonal helten, og bilder av han er over alt. José Marti er en annen nasjonal helt, og han har en gate oppkalt etter seg i hver by, samt flere museum rundt omkring i landet. 

Det finnes byer, som for eks. Santiago de Cuba, hvor det nesten bare er mopeder og motorsykler, fordi bilene bruker for mye bensin på å kjøre opp alle bakkene. ALLE sykler! Og de har som regel passasjersete på sykkelen så de kan sykle med folk. Det finnes sykkeltaxier som pimper opp sykkelen med fancy anlegg og reklamer. Cubanere har et svar for alt - dersom du sier du ikke kan danse, får du til svar: "jeg kan lære deg", om du sier du har en kjæreste, svarer de: "jeg er ikke sjalu". Så de får alt til sin fordel! 

De hater, og beundrer USA. Alt som er dårlig i verden skylder de på USA, mens fleste parten ønsker å bo i USA. Merkelig - ja! 

Når man ser bort fra alt dette er cubanerene et meget hyggelig folkeslag, de jobber hardt for at alle skal ha det fint, og stort sett alle er lykkelige tross situasjonen de er i. Cuba er rett og slett et veldig fascinerende land!!!