Lørdagen startet alt for tidlig da vi skulle ta tog fra Sydney kl.07.15 og der skulle vi sitte i 12 timer... Jadda, 12 timer. De hadde visst plassert alle weirdos i samme vogn for det var noen som snakket med seg selv, noen sang høyt, noen slengte på håret så det flakset i alle retninger... Og midt mellom alle disse satt jeg og Malin. Så vi lurte litt på om mannen på togstasjonen syntes vi passet sammen med dem?!
Ellers var toget kaldt, men Malin var villig til å la lakenposen holde oss varme.. Problemet var at det funka dårlig, for den kunne ikke brettes ut og var tynn som et papir ark, haha! Happ shittens!!!
Vi ankom Byron Bay, trøtte, slitne, svette og ellers lei av reising. Smarte som vi er hadde vi ikke booket noe sted å sove. Vi vandret fra hostel til hostel, motell og hotel. Nada! Alt var fullt. Vi så ganske mørkt på hele situasjonen og fant derfor på mange andre ideer i tilfelle vi ikke fikk noen seng. Det var en gjeng hippier vi kunne slå oss ned med, et døgn åpent vaskeri og en kino vi vurderte å snike oss inn i. Vi ga det siste hostellet et forsøk, og etter masse triste øyne og stille bønner hadde de senger ledig. Men vi hadde tatt til takke med en halv seng eller et teppe om det var alternativet ;)
Søndag startet rimelig dårlig. Faktisk på den verst tenkelige måte. Etter dager uten Internett fikk vi endelig koble oss på og sjekke Facebook. Facebook var overstrømmet med triste statuser med beskjed om ulykke og dødsfall.
Det var ikke det jeg hadde lyst å lese om tidlig om morgenen...
Stian Frantzen - vi var ikke nærme venner men likevel det lille jeg kjente deg gjorde du et kjempe inntrykk! Du har for alltid satt spor i mitt liv og jeg vil alltid huske deg. Det var aldri noe som var noe problem. Alt kunne ordnes.
Hvil i fred - du er for alltid husket <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar