Hvor skal jeg begynne?
Aner virkelig ikke hvordan jeg skal få sagt takk, og hvordan jeg skal utrykke meg selv for å si hvor glad jeg er for alle de mennesker som jeg har her nede i Danmark! Alle og enhver er helt spesielle på sin egen måte. Hater virkelig at jeg skal være vekk fra alle sammen i et år. Ja, det er bare et år, men likevel. Det er mennesker som har vært en stor del av livet mitt de siste 2,5 år, og de betyr så sinnsykt mye.

Dagen i går gikk med til pakking, rydding og vasking av leiligheten. Jeg hadde tidligere spurt om folk ville med ut å spise, eller finne på noe. Men ingen kunne. Jeg visste vi skulle ut om kvelden, men hadde likevel lyst til å tilbringe litt mer tid sammen med dem, siden dagen i dag går med til chillaxing og restituering, haha!
Men ingen av dem jeg spurte kunne. Så i stede for å finne på noe, så ryddet, vasket og pakket jeg litt mer og ble nesten ferdig.
Snakket så med Helene på face, og hun hadde ingen planer så foreslo at hun skulle hoppe på toget og komme til Jylland - to timer senere møtte jeg henne på togstasjonen i Kolding! Awesome :D

Så var det bare å kjøre hjem, dusje, kle seg og komme seg avgårde til Bennis! Jeg hadde lovet å være der kl. 20, og vi var allerde forsinket, men vi er ikke alltid de som er mest presise eller bryr oss så mye om tid og sted, så tenkte ikke mer over det. Hadde også lovet å plukke opp Endre på veien. Jeg glemte jo selvfølgelig å stoppe innom, så da vi ringte på hos Bennis hadde jeg über dårlig samvittighet for å ha glemt ham... stakkar! Ringte og sa han skulle skynde seg å komme. Gikk så videre inn i stuen og da jeg kom inn døren, stod det en hel flokk med mennesker og ropte "SURPRISE!!" ogo gjett om jeg ble overrasket?! Seriøst, jeg hadde hjertet i halsen og skalv som bare det. Tårene var vanskelige å holde inne, men det gikk! Tror aldri jeg har vært så glad i hele mitt liv <3
Der stod alle dem jeg hadde snakket med tidligere på dagen, som ikke hadde tid, og noen ekstra!
Det har faktisk ikke gått opp for meg enda at de lagde en surprise fest, bare for min del! Kun for meg. Det er helt uvirkelig. Jeg er så takknemmelig, glad, overveldet og alt på en gang! Ord blir alt for små og for få, for å kunne forklare hvor glad jeg er i dem alle!

Etter at jeg hadde fått pusten igjen, roet nervene litt og klemt alle sammen, var festen i gang! Og for en fest :D Det var god stemning fra start til slutt, og det er en kveld jeg kommer til å leve lenge på.
Så nok en gang, takk til Benedikte, Maria, Johanne, Dina, Helene, Rikke, Kenneth, Morten, Marie, Daniel, Allan, Vanessa, Endre og Elise <3