Føler virkelig det er et ord jeg sier alt for mye for tiden. Men det faktisk det ordet som beskriver hva jeg synes akkurat nå. Ikka at jeg syntes det var så awesome å stille 4 forskjellige alarmer i dag, bare for å være sikker på at jeg klarte å stå opp i dag tidlig... Hø hø
Men ja, dagen min startet faktisk allerede 05.45 og det var en iskald start på dagen. Eller egentlig burde jeg vel ikke klage, siden jeg stadig får oppdateringer på hvor kaldt og hvor mye snø det har kommer hjemme. Her er det fortsatt sol, litt regn, men det er da fortsatt pluss grader! Det var 9 grader kl. 06 i dag tidlig, og det er vel egentlig ikke så ille... men det føltes veldig kaldt fordi om!
I dag var det dagen for en ny operasjon! Altså, ikke jeg som skulle ha operasjon, eller utføre en, men se på. Jeg trodde egentlig det var en kne operasjon, men det var visst en misforståelse fra min side, så jeg skulle se en dame få en ny hofte. Stakkar gamle damen. Hun hadde fått en ny hofte for 1,5 år siden, men hadde så fått en infeksjon og de måtte fjerne protesen igjen. Og infeksjonen hadde ødelagt veldig masse, så hun hadde vært veldig syk i det siste og benet hennes hadde faktisk blirr 6-7 cm kortere enn hva det var før...
Må vel si jeg var litt nervøs med tanke på alt man har hørt om hvor brutale og voldsomme disse operasjoner er, men det hele gikk over all forventning. Det var langt fra så ekkelt som jeg hadde forestilt meg. Jeg besvimte heller ikke av synet av blod ;) ho ho
Det lukta heller ikke så ille som jeg har blitt fortalt. Det var helt sykt spennende!!! Har faktisk ikke ord for det. De lagde en helt ny leddhule, plasserte protesen i lårbenet og festet alt sammen med skruer. Sykt!
Det var 4 timer i full fascinasjon over hva de gjorde og hvordan de fikk det til. Når de var ferdige fikk vi vite at vi kunne være med på neste operasjon viss vi hadde lyst. Det var en mann som hadde brukket begge leggben, altså tibia og fibula. Han hadde fallt på en isbre eller noe, og fått en kompressjonsfraktur av tibia og fibula.
Jeg var sammen med en av de jeg jobber med, og vi sa så klart ja til å se denne også. Her fikk vi se at de satte bruddet på plass ved å trekke bruddet fra hverandre for å sette det sammen igjen. De osteosynterte - ho ho, jeg kan fancy ord -, de skrudde sammen bruddet på fibula, og satte inn en stang i tibia for å holde alt på plass. Dette var faktisk værre å se enn hofte operasjonen. Men totalt verdt det!!
Nå er jeg hjemme igjen, og prøver å få tilbake varmen under IKEA teppet mitt. Regner med det må en tur på treningssenteret til for å klare å varme opp skrotten igjen ;)
Uh, for en spennende dag! Tror det tar litt tid før jeg lander igjen... haha
Hadde jeg bare vært litt smartere, litt mer tålmodig og ikke redd for sprøyter skulle jeg lett blitt kirurg.
Sneiks on a plane folk´s ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar