Men altså, Böge Briger det er bussjåføren som kjører meg fra AlcaisFisio til Estoril tog stasjon. Han kjørte meg sikkert til tog stasjonen hver kveld sist uke. I dag hadde jeg faktisk gledet meg litt til å sitte på med han, for han er en litt underlig skrue. Hele sist uke hadde han på nye sanger, vel og merke litt småfemi, og han sang med. De gangene hvor han ikke kunne teksten, så plystret han muntert til melodien, så det ble en hyggelig atmosfære i bussen når det som regel kun var meg igjen de siste meterene. I dag da jeg skulle på bussen, så var det slett ikke Böge Birger. I dag var det, som jeg liker å kalle han fra nå av, Spinville Nils.
I Estoril og i bussverdenen, er det kun en regel som gjelder: Bussen skal frem! Hjemme i Norge har jeg hørt før: Posten skal frem! men her er det bussen. Så i dag gikk det jammen meg fort i svingene skal jeg si, og inni alle de trange smågater og opp bratte bakker, for frem det skulle vi.
I den trangeste av alle gatene, der var det så klart en eller annen fyr som stod og pakket ut av bilen. Spinnville Nils han hadde ikke tid til å vente, så han sveivde ned ruta og begynte å kjefte litt på fyren. Han satte seg så inn i bilen og rygget. Han rygget tydeligvis ikke nok, for bussen kom slett ikke frem. Det endte så med at den stakkars mannen i bilen måtte kjøre et langt stykke vekk slik at bussen kom frem, og da smilte Spinnville Nils og gasset på, og vips så var vi på tog stasjonen!
Det skjedde faktisk en lignende historie med Böge Birger. Böge Birger er en rolig å munter mann, så det skal nok litt til før han kjefter på noen. Men det var da en mann i en meget fancy, sikkert splitter ny BWM, som valgte å kjøre mot bussen mellom to hus hvor det absolutt ikke var plass til møtende trafikk. Denne mannen i den fancy BMW`en hadde virkelig ingen planer om å flytte seg, så han satte seg likså godt tilrette i bilen, hentet frem avisen og tente en røyk.
Birger kikket fortvilet ut gjennom frontruten og prøvte å signalisere at han måtte flytte seg, uten det store hell. Men etter at vi hadde stått der og ventet i nesten 10 minutter, så tutet endelig Birger og kjørte mot bilen, sveivde ned vinduet og kjeftet på ham. Da måtte BMW´duden innse at slaget var tapt, og rygget.
Så satt jeg der, igjen som mormor med sekken på fanget, og kikket nervøst på klokka: "rekker jeg toget nå?"
Jeg rakk akkurat komme ut av bussen, småløpe rundt hjørnet og så kom toget! Flaks, sa Severin Suverèn! ;)
Dette er da to av de jeg har navngitt til nå. Så har vi også Søppel Svein, som holder meg med selskap når jeg venter på bussen... Okey, han er en søppeldunk! Men han er alltid der, lytter og er aldri uenig, han er et godt selskap.
Ellers har vi Gale Linda som går rundt på Avenida og snakker til seg selv, og spør av og til andre om penger eller øl. Jeg har mange ganger lurt på hva som befinner seg i håret hennes, for det ligner virkelig et kråkerede...
Macho Magne er jo et kapittel for seg selv. Han er en mann som jeg ser rett som det er på treningssenteret, som har noen meget fantastisk morsomme treningsøvelser. Så i dag var han pause klovn for min del mellom skulder treningen, det var faktisk umulig å holde masken i dag, så jeg måtte faktisk le.. håper ikke han så det!
I Danmark har vi også noen som har fått andre navn enn hva de sikkert heter. Der har jeg fått litt hjelp fra de andre norske, men vi har jo Tralle-Knut, Skalle Jon - som egentlig heter Jan, Ninja mannen og helt sikkert et par til som jeg ikke husker i farten!
Åhåy, dette ble da rett som det var langt innlegg, mer enn hva jeg hadde planlagt i kveld.
 |
| Weirdo... |
Så nå er det over og ut fra Hippie-redet for i kveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar