Så i stede brukte jeg dagen på å skrive postkort. Det er da tre heldige der hjemme som får postkort, hvem det er får tiden vise. Så får vi se hvem det blir neste gang, viss jeg noen sinne kommer så langt, haha.
Med tiden så har jeg funnet meg visse plasser rundt forbi som jeg anser som mine plasser. Det vil si at for eks. i Oslo har jeg en benk ved Saras telt, som er meget god å sove på, den deler jeg jo for så vidt med min kjære Maria, men likevel. Hver gang jeg har vært i Oslo tenker jeg på den benken, og er nødt til å gå forbi. Likens anser jeg busskuret på Grendi for "mitt". I busskuret tilbrakte jeg omkring 2-3 timer viss jeg ikke husker helt feil, da jeg en gang ventet på at mamma skulle hente meg fordi jeg hadde lest feil på busstabellen. Noe som for så vidt ikke er første eller siste gang... Heldigvis hadde jeg med meg sovepose og en mobil med musikk på (hvorfor jeg hadde med sovepose husker jeg ikke), for det var kaldt ute, og det var to katter som hadde slosskamp, så jeg turte ikke gå ut.
Og i dag har jeg så funnet meg en benk på Avenida Liberdad, som jeg nå later som er min. Her har jeg faktisk brukt litt tid, siden jeg har bedre nett på den benken enn hva jeg har i leiligheten. Fra denne benken kan jeg også se på folk og biler som kommer forbi, virkelig hyggelig! Det er også ca. midt mellom der hvor jeg bor og treningssenteret, så jeg har som regel en liten 5-minutter der på vei hjem etter trening!
Åh, god benken <3 |
Viss jeg noen sinne har en dag hvor humøret ikke er helt på topp, skal jeg definitivt bare gå inn der, for så blir alt bra igjen.
Så da humøret var bra etter butikkbesøk, kikket jeg videre på alle de merkelige menneskene som finnes her, og kan love at det ikke er få. Nå er jeg ikke så veldig god til, eller helt komfortabel med snik fortografering av ander mennesker, men han her mannen måtte jeg bare ta bilde av, for han så bare snodig ut!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar