Nile River Explorers

I går var vi på rafting! Fyfader så gøy det var! Det var spenning fra første stund. Og første fossen eller hva det nå kalles skulle være en grad 4, noe som ikke er så voldsomt egentlig, men med vår flaks ville ikke båten gjøre som vi ville og vi endte ned en annen kant som viste seg å være en grad 6 i stede, altså endel villere! Må vel innrømme at det første fallet der gjorde at det ble end mer skummelt.  Vi var også så heldige å være samme båt som 3 indere, som sa de kunne svømme, men ikke kunne det likevel. Det var skrekkslagne fra vi satte oss i båten til vi var ferdige. De ville heller ikke hoppe i vannet når vi gikk gjennom ting før vi startet. Så det var ekstra spennende hvordan det skulle fungere. De kom seg heldigvis i vannet, men padle det kunne de hvertfall ikke. Så jeg, Kathrine, Mette og guiden Hassan tok oss av det og det var ganske tungt i de 30 km vi seilte på Nilen. 

Hele tiden snakket guiden om hva vi skulle gjøre hvis vi tippet rundt. Så vi følte vi var forberedt, men da vi vippet rundt forsvant all forstand og det var veldig vanskelig å forholde seg rolig. Så kan vel si det sånn at Nilen mangler nok noen liter etter i går :p 

Men gøy det var det! Så hvis noen skal til Uganda, dra på rafting! Det er verdt hver krone. 

Det var også en foundraiser for elefanter og nesehorn i går, så i tilleg til å ha det gøy støttet vi en veldige god sak! 

Når ratingen var ferdig fikk vi grillbuffet og øl. Sykt godt! 

Så ble vi kjent med noen av guidene som menge vi skulle bli med dem til campsite, så det gjorde vi. Så vi avsluttet dagen med sang og musikk i godt selskap! Og de kjørte oss helt hjem, selv om de egentlig ikke skulle det :) så det lønner seg å være snill og grei, for så går alt så mye bedre :) 

Annerledes

Ting her nede er veldig annerledes. Til nå har vi vel ikke helt klart å venne oss til noe av det som skjer. I løpet av den siste uken har vi vært uten strøm i 3 dager, vannet kommer og går som det passer seg og det har regnet. Det som kanskje er vanskeligst å venne seg til er regnet. Når der regner står Uganda stille. Det skjer ingenting. Boda-bodaene vil ikke kjøre, bussene/taxiene stopper og alle mennesker slutter å jobbe. Du kan med andre ord ikke gjøre noe som helst. Og hvis du over all forventning skulle finne på å gå ut i regnvær så ler de av deg som om du skulle være fullstendig idiot. Det har vi faktisk opplevd da vi gikk hjem fra jobb i duskregn... Vi kunne nesten høre latteren etter oss når vi gikk ut av døren. Mandag (19/09) regnet det da vi våknet. Derfor ble vi sittende ved kjøkkenbordet lengre enn vi pleier. Og når vertsfamilien våknet fikk vi beskjed om å bare bli hjemme fordi det regnet. Det ble derfor en laaaaang mandag fylt med candy crush, bøker og noen serier som vi hadde på iPaden. Det er ganske kjedelig. Så forhåpentligvis så regner det ikke så ofte fra morgenen av, for det er så sykt kjedelig å vente hjemme og ikke kunne gjøre noe. Takk og lov for at strømmen ikke gikk, det pleier den ofte hvis det regner. Så man merker alt for fort hvor avhengig man er av strøm og transport og ellers det vi normalt gjør hjemme! 

Maten er også veeeeldig annerledes, men det må nesten komme i et eget innlegg for ellers blir dette alt for langt. Hele livet dreier seg om mat her nede, og det føles litt som kampen om tilværelsen noen ganger... Bare for å virke ekstra dramatisk! 

So long peps! 

Bursdag - woop woop!

I dag er årets beste dag her! Bursdag. Det er en gledens dag :) startet dagen som vanlig med pannekaker - tykke, seige kun spiselige med nutella pannekaker! Men det er hverdag nå. Fikk også gaver som Kathrine hadde med, noe som var utrolig koselig! Det var virkelig høydepunktet på dagen :) 

Var på jobb og fikk behandle en del barn i dag. Effektivitet er ikke praktisert her nede, så ting går langsomt. African time... 

Dro en kjapp tur hjem, pakket badetøy og treningstøy og dro til Jinja Nile Resort. Så her ligger vi å deiger oss med bassenget og spiser god mat og iskald drikke. 

Er lovet fest når jeg kommer hjem,så blir spennende å se om de kan lage pizza og hvordan kaken smaker. Og geite kjøtt! 

Later peps!!  

Fjærkre...

Fugler, eller nærmere bestemt høner og haner og en sjelden kalkun er virkelig et tema for seg selv! Som mange hjemmefra vet så er jeg livredd for alt som flyr og har vinger, så det å ha en høne og en hane rundt huset kan være en stor utfordring. 

Det har vært dager der jeg ikke kommer meg ut av huset før noen har hjulpet meg med å jage disse vekk. De andre jentene i huset, og de vi bor hos ler hver gang og synes det er ganske så tåpelig... Så i stede for å synes synd på dyrene, drømmer jeg om den dagen de skal slakte dem så vi kan få litt kjøtt til middag... 

I dag (mandag 12/09) startet dagen som vanlig med at jeg og Kathrine skulle på jobb. Vi gikk ned veien som vanlig, ante fred og ingen fare, helt til det plutselig stod en hane midt i veien. Denne hanen hadde tydeligvis bestemt at han ikke var begeistret for to muzunguer, så han gikk derfor til angrep. Den løp mot oss og flakset med vingene for harde livet! Og du kan tro teknikken fungerte!!! Det er lenge siden jeg har hatt en sånn bakkespurt... Så stoppet vi og kikket bak oss og så at den hadde stoppet. Vi følte oss med ett litt tryggere, men tryggheten varte ikke lenge for den kom mot oss igjen! Da løp vi på nytt, og bestemte oss for at vi ikke ville gå på jobb. Så møtte vi en boda-boda mann som kjørte oss til jobb for 2000 shilling, noe som garantert var alt for mye. Men alt for å slippe unna en illsint hane! 

Når vi gikk hjem var vi litt nervøse, så vi økte tempoet betraktelig når vi nærmet oss stedet med hanen, ingen hane var å se, men vi hørte masse barn som lo, som selvfølgelig hadde sett vårt møte med hanen og syntes vi var über morsomme! 

Regner med det blir flere historier som omhandler fjørkre etterhvert. 

Peace out! 

Uganda!

Det har nå gått en uke i dette litt merkelige uvante landet. Noen ting er akkurat som jeg hadde forventet, andre ting kunne jeg ikke med min villeste fantasi forestille meg at kunne være sannheten. Har til nå holdt inne mange tårer for de stakkars barna som uskyldig er rammet at forskjellige ting, som f.eks, HIV, malaria og sult, kun for å nevne det som ofte skjer med de friske barna. Nå jobber jeg på et barnehjem med handikappede barn som har opplevde enda større og værre traumer. Det er traumer de aldri kommer til å bli kvitt, kun fordi de er litt annerledes. Det å høre at barn blir innestengt, brent, forgiftet og det som værre er, er ikke lett det må jeg si... Men i strak motsetning så kommer det mange positive opplevelser! Alle smil vi blir mødt med alle steder, alle klemmene, alle som vinker og alle som bare vil holde en i hånden smelter fullstendig et norsk hjerte!

Og ikke minst familien vi bor hos er utrolig snille. De hjelper oss med alt vi trenger og gjør så godt de kan for at vi skal ha det bra! De kunne noen ganger gi oss litt annen mat, for det å gå sulten i seng er litt hardt... Men kanskje det blir en vane? 

I skrivende stund deiger vi oss ved et basseng på Jinja Nile Resort. Her er utrolig fint :) og det koster ca 16 kr for å være her en hel dag! Så prisen kan ikke klages på :) 

Det kommer fortsatt som et sjokk når vi skal betale for mat f.eks og det står 25.000 på regningen.. 

Men nå gidder jeg ikke skrive mere, det kommer forhåpentligvis flere innlegg, for hygiene og boda-boda turene vi har fortjener virkelig sin egen post! 

Sneiks!